Juletreets historie

Skikken med å pynte juletre er ca. fem hundre år gammel. Det første treet ble pyntet i Tyskland  på slutten av 1500-tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808. På et slott i Danmark pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. En familie i København hadde sitt tre klart i København tre år etter. Det ryktes fort, og folk sa: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alle ville se det merkelige treet.

Først i 1822 kom juletreet til Norge. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen  syntes riktignok at det var synd og helt feil, å trekke et vanlig grantre inn  i stua og pynte det. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente mange. Men fra veldig tidlig på 1900 tallet ble det mer og mer vanlig med juletreet i Norske hjem.

Juletreet,  tradisjonelt sett, skal være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet  sopelimen som juletre.

Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul. Slik er det heldigvis ennå noen steder. Enkelte juletre-produsenter slike som; Elisabeths-jul.no har selvhogst med en god del attåt, slik at alle skal ha muligheten til å oppleve gleden av å hogge sitt eget tre.  Det er ingen tvil om at man får ekstra julestemning når treet hentes direkte på vokseplassen.

Tradisjonen med å pynte juletreet

Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget. Det var  kaker og kurver med nøtter og rosiner, samt epler og  vokslys (stearinlys på juletreet var som de fleste vet meget brannfarlig, og folk måtte være ekstra påpasselig når de tente disse). Siden kom "kjøpepynten" som ga flere variasjoner. Likevel pyntes de fleste norske juletrær etter faste tradisjoner. Mange barn og voksne liker dessuten å fortsatt lage noe av julepynten selv.

Julestjerna står øverst i toppen på treet. Den minner om  stjernen som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden. Tidligere var stjernene laget av sølvpapir eller sølvglitter. Nå er de av plast, og det er  elektrisk lys i dem. De første elektriske juletrelysene ble laget i Amerika helt på slutten av 1800 tallet, men det varte nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer.

Flagg på juletreet bruker vi i stor utstrekning her i Norge, og da for det aller meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon.  I dag hender det at man ser juletrær med mange forskjellige nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker

Julekurvene har form som hjerter. De minner oss om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben i Bethlehem  den gang gjorde.

Kulene som vi pynter treet med symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med.

Julelenkene skal minne menneskene i verden  om må vise solidaritet og samhold.